Da Concorde-flyet inntok verden noen tiår tilbake, utgjorde det en revolusjon. Det kunne bryte lydmuren og gjorde unna strekningen London – New York på bare tre og en halv time. Flyet representerte høy ingeniørkunst, og ble så kostbart at bare noen få flyselskaper hadde flyet i drift over lengre tid. Billettprisene var også eksklusive, og flyet ble raskt populært blant rikmenn og kjendiser.
Enda større var derfor sjokket da et Concorde-fly styrtet like etter avgang fra flyplassen Charles-de-Gaulle i Paris den 25. juli 2000. Senere undersøkelser viste at et aluminiumsdeksel hadde løsnet fra et Continental-fly tidligere på dagen, og blitt liggende på rullebanen. Hjulene til Concorde-flyet kjørte over dekselet under akselerasjon, og en gummibit fra dekket ble revet av. Gummibiten ble deretter med stor kraft slynget opp i flykroppen. Skaden førte til at flyet styrtet få minutter senere, foran sjokkerte øyenvitner. Ulykken preget naturlig nok nyhetene i dagene etter.
Concorde kom seg aldri skikkelig på hjul igjen etter ulykken. Flytypen hadde allerede vist seg å være økonomisk ulønnsom, fordi salget ikke stod i forhold til utviklings- og produksjonskostnadene. Terrorangrepet på Wold Trade Center året etter ulykken var også medvirkende til at passasjerene ble mer fokuserte på sikkerhet og mer selektive i sitt valg av flyforbindelser.
I årene etter har imidlertid flytrafikken eksplodert, parallelt med økende velstand, forbruk og turisme. Mange turister flyr nå på første klasse, og korte turer til fjerntliggende destinasjoner er slett ikke uvanlig. Reiseaktiviteten har riktignok fått seg et kraftig skudd for baugen under koronapandemien som har gjort seg gjeldende fra våren 2020, men mange spår en eksplosiv vekst når reisehungrige turister igjen kan bevege seg fritt mellom kontinentene. Da kunne det kanskje vært en god ide å teste ut om flytypen igjen kan ha livets rett. Hvem kunne ikke tenke seg å ta en svipptur til New York på bare tre og en halv time?