Showing all posts by Rebecka

Avinor mener at i fremtiden kan luftfarten i Norge bli helt elektrisk, faktisk påstår de at i 2025 skal det første elektriske flyet tas i bruk innenriks, og innen 2040 kan man ideelt sett tenke seg at Norge kun har elektrisk luftfart. Ikke bare er dette fantastiske nyheter for miljøet, det blir også til god hjelp for lommeboka. Ettersom elektriske fly tydeligvis er veldig mye billigere å produsere og bruke enn dagens fly, blir naturlig nok flybillettene for vanlige folk også billigere. Ettersom det foreløpig er vanskelig å se for seg å lage veldig store elektriske passasjerfly, blir det først og fremst fokusert på de korte avstandene, men det kan utvikle seg. Og det er ikke bare Avinor som har disse fremtidsplanene, også selskaper som Boeing og JetBlue regner med å være på det elektriske luftfartsmarkedet i løpet av det neste tiåret. Med andre ord er det bare positivt med Avinors fremtidsplaner, og jeg støtter dem helhjertet, noe jeg håper hele Norges befolkning gjør.

Fly miljøvennlig, billig og mye

Så ettersom det å fly etter hvert blir både mer lønnsomt, både for miljøet og lommeboka, kan jeg ikke se noen grunn til å la være når disse flyene endelig kommer på markedet. Hvem vet, kanskje det frister å kjøpe et lite fly til seg selv, for å ha litt miljøvennlig moro i skyene? Jeg vet det frister meg i hvert fall. Det åpenbare problemet er selvfølgelig at å kjøpe et fly er betydelig dyrere enn å bare sitte på med et. Løsningen er imidlertid like åpenbar, og utrolig enkel! anvend en lånekalkulator for å finne ut hvor mye penger du kan ha krav på og bør ta i lån for å oppfylle denne drømmen. Eller kanskje du bare vil ha råd til å dra opp og ned, frem og tilbake i Norge på disse flotte, nye flyene? Det samme gjelder da. Bare se for deg muligheten og pengene til å kunne dra frem og tilbake med god tid, god samvittighet og god økonomi. Nå vil det som sagt i begynnelsen bare være relativt korte avstander man kan fly med disse nye flyene, men det er likevel verdt pengene!

Fossilt mot elektrisk

Fossilt drivstoff inneholder visstnok hundre ganger mer energi enn litium-ionbatterier, ifølge The Economistt, men de store flyselskapene ser etter en løsning på dette problemet. For eksempel prøver Airbus, Rolls-Royce og Siemens å utvikle et firemotors fly der én av motorene drives elektrisk, mens de andre vil gå på fossilt brennstoff. Det er da et skritt i riktig retning, og målet er å få alle motorene elektriske. Det er mulig det hadde lønt seg også for disse selskapene å Søke om lån hos consida, hvis de skal ha håp om å være med i konkurransen om Norges fremtid innenfor luftfart. Uansett vil det i fremtiden bli bedre for alle å reise, på alle mulige måter. Og takket være Consida kan det bli utrolig mye lettere å oppfylle drømmer, både for dem som bringer oss disse flyene, og for oss vanlige mennesker som bare vil være med på utviklinga og samtidig kunne reise rundt om i Norge.

Barnas interesse for mekaniske ting som styres av de voksne er uendelig, og ingen maskiner er så velkalibrerte, så sikkerhetsfokuserte og så stort stykke ingeniørkunst som flyene. Det er lett å ta det som en selvfølge i dag – de fleste av oss har et titalls flyreiser bak oss før vi fyller tjuefem – men at vi bryter tyngdekraften med tonnevis av maskineri og beveger oss i nesten 100 mil per time over skyene er intet mindre enn et ingeniørmessig mesterverk. La barna ta del i den fascinasjonen ved å vise dem både hvordan dagens fly fungerer, og se på historikken som har beveget oss skritt for skritt dit vi er i dag.

Legendariske flymodeller gjennom historien

På godt og vondt er det liten tvil om at perioder med krig kan presse frem store sprang i utvikling av teknologi, og flybransjen er en av bransjene som har sett rivende utvikling som et resultat av at nasjoner legger tid og ressurser på å overgå hverandre. Første verdenskrig var den første hvor det ble tatt i bruk flymaskiner, først i form av ballonger og luftskip, og mot slutten av krigen kom de tovingede kampflyene som tegnet opp et tydelig bilde av hvordan fly ville endre krigsindustrien. Da andre verdenskrig kom ble det utviklet og tatt i bruk legendariske flymodeller som Spitfire, Hawker Hurricane, Noorduyn Norseman og Harvard AT 6 – historiske springbrett til moderne flyvemaskiner. Alle modellene blir utstilt på et Mini-flyshow på Kjeller 4. september og er et perfekt sted for å gi den nysgjerrige poden en introduksjon til flykunst, Showet er gratis for alle.

Pilotene var helter

Pilotyrket er fortsatt et yrke med status, men i forrige århundre hadde pilotene rockestjernestatus både i krigs- og fredsperioder. De ble dyrket frem som nasjonale helter og flere er ikoner den dag i dag. Manfred von Richthofen, bedre kjent som Den Røde Baron, ble en legende og et viktig propagandasymbol i Nazi-Tyskland. Utforskeren Amelia Earhart, den første kvinnelige piloten som krysset Atlanterhavet for senere å forsvinne uten et spor, er fortsatt en heltinne og et mysterium. Selv i moteverdenen har piloter vært med på å forme trender. Du trenger ikke se lenger enn Ray-bans udødelige og legendariske pilotbriller, Hugo Boss sine dresser inspirert av uniformene og pilothansker i skinn som bæres av moteelskeere verden over, ofte uvitende om hvordan moten oppsto. Skal dere på flyshowet sammen med barna, hvorfor ikke gjøre en heldag ut av det og finne fram eller kjøpe noen nye barneklær? Kle dere opp i pilotinspirerte antrekk og ta del i stemningen allerede før showet har begynt!

Det er ikke så mange tiårene siden at det å fly var noe eksotisk. Det var noe som var forbeholdt fiffen, de som kunne betale og var eventyrlystne nok til å stole på at de gigantiske maskinene kunne ta seg trygt frem hundrevis av mil over himmelen. I dag er det ganske annerledes. Å fly har blitt så vanlig at folk til og med pendler daglig mellom storbyene. Men fortsatt er det områder av flyindustrien som vi «vanlige dødelige» utestenges fra – og vi har ikke blitt mindre nysgjerrige. Fra de mest luksuriøse flyselskapenes gigantfly til milliardærenes private jetfly er det en verden av klasse og komfort som de færreste av oss ser på annet enn Instagram og YouTube.

Ufattelig luksus på verdens lengste turer

Flyselskapene konkurrerer hardere enn noen gang tidligere om å kalle seg det mest luksuriøse, og i spissen finner man Cathay Pacific Airways, Emirates Airways, British Airways og Air France. Billettene kan koste opp til flere hundre tusen kroner, men strekker seg langt for at du skal komme frem uthvilt og i stil. British Airways gir deg stol som kan legges helt ned til sengeliggende, og du får god plass til både laptop og champagneglass. All Nippon Airways har egne kokker ombord som forbereder fersk mat til sine førsteklassepassasjerer. Emirates Airways tar det enda et steg lenger og tilbyr din egen kabin som kan lukkes, med seng, speil, TV, sminkesett, minibar. Når du nærmer deg målet kan du gå opp en etasje – og ta en dusj! Mens man leser avisoverskrifter som «ung gutt fratatt billetten fordi flyet var overbooket«, så er det liten tvil om at når du først har plantet deg ned i godstolen på første klasse med Emirates – da blir du der.

Milliardene som reiser alene

Om ikke første klasse med Emirates er luksuriøst nok, og du har noen hundre millioner du vil bli kvitt, så er privatfly løsningen. Du kan selvfølgelig kjøpe et fly brukt for å spare noen kroner, men for den ypperste luksusen kjøper du nytt – og får det hele innredet akkurat som du føler for. Foruten møbler og komfort, kan alt fra gulv, vegger, gardiner og detaljer helt ned til lysbrytere spesialtilpasses. Visste du at det finnes egne agenter som kan hjelpe deg med alle detaljene når du bestiller flyet ditt? Så hva venter du på? Ikke la oljesjeikene eie lufta alene – kjøp deg et stykke luksus og bekymre deg aldri mer for størrelsen på carryon-kofferten. For de av leserne som ikke har råd – og vi vet det er noen av dere også – emuler førsteklassefølelsen: kjøp en ny og behagelig sovesofa, legg ryggen bakover, skjenk deg et glass musserende og skru på Microsoft Flight Simulator. Det vil føles som hver ny arbeidsdag er en spennende og luksuriøs forretningsreise!

Luftfarten har vært gjennom en rivende utvikling de siste tiårene og konkurransen de forskjellige aktørene imellom har blitt veldig mye tøffere, etter at næringen har blitt deregulert de aller fleste steder. Det er ikke lenger de store nasjonale selskapene som dominerer i luften. Rett og slett fordi de ikke var rustet til å møte den harde konkurransen som dereguleringen innebar. Det var organisasjoner som hadde kunnet vokse seg alt for store og ineffektive, godt beskyttet at sine monopoltilværelser. Mens organisasjonene svellet ut og kostnadene steg var det bare å øke prisene, ettersom kundene i realiteten ikke hadde andre steder å gå. Dessuten viste det seg jo at betalingsviljen hos flypassasjerer var veldig høy. Trolig først og fremst fordi det i veldig stor grad var arbeidsgiver som betalte.

Da markedet endelig ble åpnet for konkurranse formelig spratt nye flyselskap opp som svamp av bakken. Man trengte ikke være veldig fremsynt for å se at den nye situasjonen åpnet store muligheter for nye aktører. Aktører som ikke var belemret med oppblåste organisasjoner, gamle fly og dårlig, overbetalt ledelse. Med slanke organisasjoner, effektive rutiner og nye fly, var det ikke vanskelig å levere flyreiser, både billigere, bedre og mer miljøvennlig, enn det de gamle kolossene kunne. Dermed åpnet det seg også et nytt marked. Lavprisflyet. Skulle de nye aktørene kunne fylle flyene sin med sine lave priser, var de avhengig av å få flere mennesker til å fly oftere. Og det må vel være lov å si at de har lykkes i den strategien. For mens det å reise med fly var en slags statusgreie som ikke hvem som helst hadde råd til, så fylles flyene i dag av helt vanlige lønnsmottakere på vei til eller fra feriemål, men også på jobbreiser. Skjønt plass til luksus er det jo enda.

Miljøaspektet

Luftfarten er ikke sene med selv å presisere at de er svært miljøbevisste og det stemmer jo også at de legger ned masse ressurser på å utvikle fly som brenner så lite drivstoff som mulig. Dessuten serverer de klimasnill mat på miljømerket bestikk og utvikle elektroniske bookingsystem som ikke krever papir og annet som ikke er bra for miljøet. I det hele tatt: De er miljøbevisste. Men derfra til å slutte at all flytrafikken er bra for miljøet er litt i overkant. For det er jo de store volumene som utgjør den store miljøtrusselen. Det har aldri blitt laget så mange fly som i dag og det har aldri blitt svidd av så mye brennstoff som i dag og da er det jo ikke helt troverdig å snakke om en miljøvennlig bransje. Men dette er vel kanskje noe passasjerene selv burde ta konsekvensen av gjennom å kutte ut en reise eller flere hvert år.

En flykropp har jo sine helt klare begrensninger for hvor mye man kan tilby passasjerene og den viktigste begrensningen er naturlig nok plassen. Derfor legges det ned masse tid og arbeid i hvordan man skal kunne kombinere plass, komfort og lønnsomhet så optimalt som overhode mulig. Man må kunne gå utfra at flyselskapene selv forsker ganske inngående på hva folk forventer seg på de ulike prisnivåene og hva folk faktisk er villige til å betale for eller ikke.

Mange valgmuligheter på turistklasse

Når man i dag sjekker inn på langflyvninger er det derfor ofte ganske mange valgmuligheter selv for de som har kjøpt en ordinær turistklassebillett. Først blir man gjerne spurt om man vil oppgradere reisen til dyrere kategori mot et ikke uvesentlig mellomlegg. Svarer man nei på det så blir man invitert til å gjøre setevalg. Det man da blir gjort oppmerksom på er at visse seter er mer populære enn andre fordi de har litt bedre benplass enn andre seter i samme kategori. Velger man et slikt sete så får man betale noen hundrelapper til. Det får man også gjøre om man vil velge et sete der ryggen kan legges litt lenger bakover enn andre seter.

Og ønsker man å sitte så langt frem i turistklasse som mulig så lar det seg selvfølgelig gjøre, men også da mot et tillegg i pris. Det neste er vel at man må betale ekstra dersom man vil sitte sammen med noen. Skjønt det er sikkert flyselskaper som praktiserer det også. Alt dette for å lokke kunden til å betale litt mer. Og trikket fungerer tydeligvis for antallet seter uten verken mer benplass eller større ryggvinkel blir bare færre og færre. I alle fall på de flyvninger som denne skribenten har erfaring fra. Det er dessuten verd å merke seg at dette er praksis ikke bare på de utskjelte lavprisselskapene, men også på såkalte velrenommerte selskaper som Air France og KLM. Ja sikkert SAS og mange andre også. Det hele koker altså med til at man bør gjøre en grundig sjekk av hva som faktisk inkluderes i prisen når man velger flyselskap for forskjellene kan være veldig store.

Behovet for sittekomfort er jo viktigere jo lengre reisen er. På langdistansefly har man da også tatt konsekvensen av det gjennom å benytte seg av stoler som spesielt utviklet for dette. De nye Dreamlinerne er gode eksempler på dette.

De som ikke er så kritiske til Ryanair legger blant annet vekt på at det er et av de mest punktlige, om ikke det mest punktlige, flyselskap i Europa. Har man reist med selskapet så vil man vite at de har gjort et stort nummer av nettopp det. Det ljomer nemlig en voldsom fanfare gjennom kabinen for å markere at man har landet i henhold til tabell. Forklaringen på punktligheten kan blant annet ligge i at de stort sett trafikkerer små flyplasser der trafikken ikke er så stor, slik at det er lett å få slot for både start og landing. Ikke desto mindre teller det mye å vite at man kommer frem i tide.

Det hevdes også at det er helt i verdenstoppen når det gjelder miljøvennlighet og det er ikke umulig at det stemmer. De har nemlig en veldig ny flåte av moderne fly, som brenner relativt lite drivstoff. Også dette er noe som teller for en moderne reisende.

Også må man jo nevne de lave prisene, selv om de ikke skiller seg så dramatisk ut på det området som de gjorde før. De er ikke alltid billigere enn Norwegian eller andre lavprisselskap lenger.

Et flyselskap som har fått mye tyn, men som likevel er et av de selskapene som vokser mest og som tjener mest penger, er det irske selskapet Ryanair. Det har nesten blitt en folkesport her til lands å skjelle ut dette flyselskapet, og å beskylde de for både det ene og det andre. Det er liksom ikke grenser for hva man kan finne på for å latterliggjøre eller mistenkeliggjøre selskapet. Det merkelige er at politikere og media mer enn villig hopper på kritikerkarusellen.

Om det bare er nordmenn som elsker å hate Ryanair vites ikke, men de har sikkert sine kritikere andre steder også. Ledelsen i selskapet er i alle fall ikke skvetne når det gjelder å stikke ut haken. Sjefen selv skal ha sagt at han gir blaffen i om folk er tilfreds med dem eller ikke – bare de kjøper en ny reise av Ryanair. Hvilket de åpenbart gjør i lange baner. Og det er jo en grei nok strategi det. For folk vet at de får det de betaler for og ikke noe mer enn det. Betaler man så lite som man kan komme til å gjøre når man bestiller billett hos Ryanair, ja så kan man jo heller ikke klage over alt man savnet, men ikke ville betale for. All både saklige og usaklige kritikken til tross så er de i alle fall et av verdens mest vellykkede flyselskaper. Så når alt kommer til alt så kan det vel ikke være så ille som folk vil ha det til. Derfor kunne det være å gjøre en kort analyse av hva som får folk til stadig å vende tilbake, så nedenfor kan du lese noen momenter i så måte.

Som en konsekvens av de store endringene som har funnet sted innen luftfarten er det ikke lenger like attraktivt å jobbe om bord på fly. For bare noen få årtier tilbake hadde det å være kabinansatt meget høy status og konkurransen om å bli tatt opp som «flyvertinne» var tøff. Derfor var også personellet – som jo i veldig stor grad var kvinner – ofte velutdannede og verdensvante folk som hadde de aller beste forutsetninger for å gjøre sin jobb godt. Det å kunne farte verden rundt å få tilfredsstilt reiselyst og opplevelsetrang var sikkert en av grunnene til at yrket var så attraktivt.

Konkurransen i næringen har imidlertid tvunget frem kortere stopp slik at personellet sjelden kommer lenger enn til flyplassen når de lander på eksotiske reisemål. Og det er nok konkurransen fra velkvalifisert personell fra andre land med lavere lønninger, må nok ta skylden for at betingelsene ikke lenger er hva de engang var. Lønnen er lavere, frynsegodene færre og pensjonavtalene mindre gunstige. Likevel er jobben akkurat like krevende som før og arbeidstidene like lange om enn ikke lenger. Så det har sikkert blitt vanskeligere å smile bredt når man ønsker passasjeren velkommen om bor.